Kyrne har no fått seg eit stort beite ned på eine dyrkamarka, så no er det slutt på rømminga:) Ser ut som om dei storkoser seg der:)

Lamane har vi flytta til innhegninga ovanfor huset, virker som dei saknar si gamle innhegning i blant. Problemet der var at dei ikkje åt alt graset som vaks opp på do-plassen deira, så snaubeita dei resten. Så no har eg raka gjødsla utover, og håper regnet slettar alle spor:) Slik at lamane kanskje tore nyttegjere seg av graset, eller nokre andre dyr.

Hønene liker ikkje å vere stengde inne i hønsegarden. Fann ei ute i går som var så våt som det er mogleg for ei høne å vere. Dette er ein sky italienar, men når eg opna døra gjekk den lydig rett forbi meg for å gå inn å varme seg:) Slepp ut hønene på dagtid når eg er heime. Mykje på grunn av at dersom dei ikkje får vere ute et dei så mykje kraftfor:) Dersom det er fint vær får eg litt problem med å få dei inn igjen, spesielt dei nyankomen jærhønene. Som det foresten berre er to igjen av... Dei stakk av når eg skulle ha dei inn igjen. Dei har klart å kome seg over innhegninga før, så eg håpte dei ville gjere det igjen. Men neida. Vakna av eit fole spetakkel to gongar, den siste såg eg reven, og la på sprag og skremde den. To høner, i staden for tre, gjekk då lydig inn til dei andre. Flink den reven eigentleg, plukker berre ei og ei høne. Nye hanen gjer tydeligvis jobben sin, for det var nok den som varsla meg:)

Prøver å skaffe gris no, men ingen svarar på mailane mine, grrrr. Så eg får ta meg ei ringerunde i staden:) Brune/raude Duroc ynsker eg meg:) Dei har meir intramuskulært feitt, toler meir sol, generelt meir hardføre, men får færre unger, samanlikna med den vanlege landrasa.

I går og i dag har eg, mannnen, fedrane vore og min veslebror snikra gjerde. Tanken var at lamane endelig skulle få litt fri frå båndtvangen. Problemet var berre at dei blei så gira på fridommen i det varme vårveiret, at dei hoppa glatt overt gjerdet... Septimus, ungfolen  av ein lama var fyst ute, kjapt etterfølgt av hingsten Julius. Dette hadde vore nydlege bilete der dei to galloperte i ei uhorveleg fart bortetter vegen og blei vekke i solnedgangen.. Rosita blei heldigvis igjen innen for gjerdet. Vi fanga henne og venta i eit knapt minutt før dei to ville hingstan kom galloperande tilbake. Septimus flug over gjerdet på ny, medan kongen Julius ville springe inn porten.

Vi hadde etter det null prioblem med å få dei inn i fjøsen att, sidan flokk innstinktet deira plasserer dei nært hoppa Rosita som vi leida i band. Men gjerdet må nok forlengast med omlag ein halvmeter... Vi lærer så lenge vi lever:)